teamhyttenaamelfot

I det siste har vi trent rundering flere ganger med en herlig gjeng. Egentlig hadde jeg bestemt meg for at det er en hundesport som tar for lang tid og som ikke gir like mye tilbake. Men så begynte jeg å trene litt da, og så var jeg solgt.

I og med at jeg er nybegynner og derav lite kunnskap ikke klarer å se når jeg bør senke vanskelighetsgraden eller øke, for ikke å snakke om hva som faktisk kan gjøres for å øke, gjør at fremdeles har forskjellige følelser om rundering. Ta treningen i dag, for eksempel. Hva fikk vi ut av det? Hva lærte Oliver? Hva trente vi på, egentlig?

Men joda. Fremdeles solgt. For det er jo gøy. Gøy å se hunden suse over terrenget, gleden Oliver får ved å spise Von og Hundemat fra snille kvinner, blikket han gir meg når vi går tilbake til bilen (minus det blikket han gir meg rett før han skal inn i bilen) og den gode samvittigheten over at hunden er sliten og fornøyd.

Kom ikke til noen annen konklusjon om at jeg kanskje burde begynne å llegge inn melding i treningen. Så da får vi gjøre det neste gang. Så blir det kanskje å konkurrere i dette også.

Neste gang skal jeg filme :-)

- Simen

Nå har det gått noen dager siden jeg har blogget (her har både helgen og Mr. Awesome skylden), men trening har det blitt. For min del har det blitt mest rute-trening, og etter treningen i dag er jeg ganske optimistisk. Det er mye som gjenstår, men de delene vi har trent på begynner å se bra ut. Han søker til de bakerste kjeglene i forhold til hvor jeg står, og snurrer rundt opptil flere ganger hvis jeg venter med å belønne. På lang avstand har han fin fart (i alle fall til han kommer et par meter ifra) og i dag kunne jeg sende han en annen retning uten at han løp ut i intet. Har nemlig slitt med at han bare løper der han ser i det øyeblikket jeg slipper han, uavhendig av hvor ruten står. Mye gjenstår, men kjekt er det i hvert fall! :-)

                                   Gay Pride på treningsbanen

Max har også utviklet seg veldig bra i det siste. Han er generelt mer gira, og detaljene faller mer og mer på plass. Max digget i alle fall Værsegod-treningen (forkunnskap til innkalling med stå), aldri sett en lykkeligere hund! Nå er det vel på tide Tina skriver litt om treningen med Max...

Verdens beste hunder!

Til helgen drar vi ned til Arendal for å gå kurs på Amokk Hundeskole. Vi gleder oss som to unger, men lurer på om det er noen gode utesteder der? Er det helg, så er det helg...

Så gøy det er å kjenne at hundetrening er morro igjen! Før jobb trente jeg luktdiskriminering med Oliver og stå under innkalling på tur. Etter jobb ble jeg hentet av Tina før vi dro til Lynghaug for å trene. Det ble apportering blandt flygende blader (de av dere som var med på instruktørutdannelsen husker kanskje at jeg måtte ta eksamen inne i huset til Morten og Cecilie på grunn av blader?), innkalling med stå og litt FVF. Tina kommenterte at når jeg sier "stå" under marsj hopper Oliver til siden, haha. Jeg får slutte å belønne med å kaste ball bakover :-) 

Alt i alt har det vært en morsom dag. Gleder meg til i morgen når jeg slutter tidlig på jobb og kan trene masse! Nå er det natta her. Oliver er helt utslitt stakker.



Hundene får kjørt seg for tiden. I går trente jeg og Tina ganske mange økter med luktdiskriminering. Hundene ligger litt på forskjellig nivå, men i hovedsak dreide seg om å få en god og stabil frysmarkering. Jeg har hatt masse problemer med at Oliver stresser seg veldig opp med en gang noe forandrer seg, så mye at han bare står og tripper, piper og snurrer rundt, og det sier seg selv at det er vanskelig å konsentrere seg om å finne riktig pinne om man er så stresset. Jeg har nok meg selv å takke her, da jeg har vært alt for dårlig til å forandre småting i treningen fra starten av, for så å gjemme pinnen alt for vanskelig (og da tenkt at "nå får han faen meg finne pinnen, ikke søren om jeg gjør det lettere!"). I går fikk vi stor fremgang, heldigvis. Jeg kunne gjemme pinnen rundt i rommet og han brukte nesen for å finne fram pinnen. I utgangspunktet ikke noe vanskelig (hvis det hadde vært en ball hadde det vært null problem), men det er godt at vi har kommet litt lengre i alle fall.

I dag tidlig, etter å ha kjørt Tina på jobb, dro jeg ned til Varden for å trene lydighet med Oliver. Det ble ruten, apportering og avstandskommandering á la klasse 2 - mye morsomt å se på, mye morsomt å ta tak i.

Nå er hundene utslitt (selv Max! Han har store problemer med å slappe av hjemme hos meg, men nå ligger han og sover søtt i sengen min selv om Oliver reiste seg!)

Oliver brukte Max som pute i går etter treningen. Like etter dette bildet ble tatt sank hode til Max sakte ned på teppe, og så sov de slik i noen sekunder. Verdens beste Max og Oliver!


Tina har denne helgen deltatt på Canis sin klikkerTRENERutdannelse, og i den anledning smittet over treningsmotivasjon til meg. Treningsmotivasjon har manglet hos meg lenge, så lenge at jeg ikke husket hvor gøy det var å trene hund! Treningsdagboken min sier at sist gang jeg trente var i begynnelsen av februar, og da trente jeg bare en uke... Mye har hend siden sist, blandt annet er ikke verdens beste Missy lengre en del av flokken. Jeg håper hun koser seg med ballkasting og gjeting av andre hunder i hundehimmelen.

Men nå har altså Tina gitt meg treningsmotivasjon (kombinert med at Mr. Awesome gitt meg en gladmelding! :-D) så til de grader, så jeg har tilbrakt nattetimene med youtubefilmer, funderinger og datoer til LP konkurranser. Planen for neste ukes trening er lagt og jeg kjenner at jeg gleder meg til å få noe ut av Oliver. Hvis jeg får fri fra jobben skal jeg delta på uoffisiell LP konkurranse arrangert av LP Bergen på torsdag, krysser fingrene!

Legger ved litt bilder fra en tur med familien. Nu kör vi!



Siden Max er så enkel å ha med seg fikk han lov til å være med for å se. 

I helgen har jeg deltatt som observatør på et konkurranselydighetskurs med Maria Hagstrøm. Kurset ble holdt i Os på vakre Moldegård i et ridehus. Luksus å slippe islagte baner!

Dette er det aller første kurset jeg bare har deltatt som observatør, og jeg kan si allerede nå at det ikke kommer til å bli det siste. Ikke bare er kurset vensentlig billigere enn hvis man deltar med hund, men jeg er overbevist om at man får mer utbyttet av kurset i tillegg. Når man har kommet på et visst nivå med sin egen hund har man gjerne det treningstekniske i kroppen og klarer dermed å omsette teori til praksis. Med andre ord kan man nyttiggjøre seg av all feedback som blir gitt til andre ekvipasjer til sin egen trening. Har man egen hund med blir i alle fall jeg veldig opphengt i min egen hund, dessuten går mye tid vekk i oppvarming, henting og lufting.

Det er flere ting som skiller hvordan jeg har trent tidligere og hvordan Maria trener. Maria deler opptreningen i fire forskjellige deler (grunntrening, detaljer/momenter, kjeder og konkurransetrening) og allerede på grunntreningen har jeg mange mangler. Fra Oliver var valp har jeg for det meste kun trent inn adferder (dette legger Maria under detaljer og momenter), men jeg har ikke tenkt på å legge ett grunnlag av forkunnskaper til videre trening. Viktige ferdigheter, som å veksle mellom passive og aktive adferder, søke fremover, løpe i stor fart mot deg, kunne slappe av i bråkete haller, kunne leke (og utnytte leken til å yttelige forsterke positive tendenser som spiller inn på andre øvelser) osv... Jeg har i dag lært Oliver mange grunnferdighetsadferder, men kvaliteten på dem er ikke så god som jeg ønsker. Intensitet og eksplosivitet, både inn mot meg, fra meg og i forskjellige adferder er for dårlig. Ved større forkus på grunntrening når Oliver var liten, tror jeg mye kunne blitt anderledes.

Hvordan Maria kjeder er også anderledes i forhold til hva jeg har gjort før. En ting er at hun forlengskjeder fra valper er liten, slik at hunden blir vant til å måtte jobbe lengre og lengre for å få belønning, noe som jeg ikke har vært flink til. Jeg vet ikke hvordan hun setter sammen lydighetsøvelser, men hun opprettholder dem i alle fall ved å belønne variabelt i kjeden. Baklengskjeding i all ære, men teori og praksis er to forskjellige ting.

I pausen fikk jeg trent med Oliver og Missy. Med Oliver ble det mye fri ved fot og litt innkalling med stå. Han holder et overraskende forkus med tanke på hvor lite vi har trent i det siste. Liker ikke helt posisjonen, men tror det ordner seg med gjennomtenkt belønningsplassering og mengdetrening. Med Missy ble det litt tørrhandling og sitt og bli trening. Hun var så heit når jeg tok henne ut at hun bet hull i jakken min! Verdens beste Missy!

Sitter igjen med mange tanker om hvordan jeg skal legge opp treningen fremover, og jeg har i tillegg sett eksempler på hvordan man lærer inn (eller problemløser) forskjellige øvelser. Ikke minst har jeg en masse inspirasjon! :-)

Optimistisk og glad dro jeg ned til Varden for å sjekke ut forholdene. Sist jeg var der så jeg en liten flekk som jeg i alle fall kunne ha trent slalom på, men da jeg kom ned der igjen så jeg at til og med den flekken var islagt. Søren! Det ble apporteringstrening med Oliver (holde fast bittet som jeg bruker i rundering. Sist jeg trente minirundering med melding på begge sider så jeg tendenser til å ville tygge mer og mer...) og sitt-og-bli-trening med Missy. Hun er meg en lur jævel :-) Etter treningen dro jeg på tur med Tina før jeg dro på jobb. Her kommer et bilderas:

Oliver synes det er skikkelig ekkelt å gå på isen, så hver gang han fikk ball som belønning løp han vekk til en liten flekk uten is og neket å komme tilbake.

I dag har jeg vært en tur ut på Os for å trene med Lise. I utgangspunktet skulle vi trene agility, men banen var speilglatt og dermed umulig å trene på. Derfor trente jeg heller detaljer i FVF med Oliver og bli sittende med Missy. Her er litt bilder fra verdens beste Pri:

Takk for treningen, Lise!

Max er en Portugisisk Vannhund født våren 2009 og er Tina sin hund. Han skal først og fremst brukes i lydighet, men han trives også godt om han får brukt energien sin i rundering.

Max har ikke vært (og er fremdeles ikke alltid) enkel å trene med. Fra han var liten har han alltid vært en kjempetrygg hund. Veldig miljøsterk og veldig glad i andre hunder. Problemet har vært å få opp motivasjonen i treningen. Han har ikke hatt det suget etter belønningen som jeg gjerne skulle ønske han hadde. Imidlertid har dette blitt mye bedre over tid og etter mye trening.

Målet for 2011 er å debutere i klasse 1.